|
|
|
Prioriteringer:
Fokuset i anleggsutviklingen må fortsatt være på idrettsanlegg med stort brukerpotensial og flerbruksanlegg. Idrettsanlegg bør lokaliseres og utvikles slik at de blir viktige sosiale møteplasser der barn og ungdoms interesser og behov er ivaretatt. Dette betyr at plasseringen av anlegget har en vesentlig betydning for både aktivitet og nytte for et lokalsamfunn.
Det skal prioriteres å rehabilitere eksisterende anleggsmasse ut fra idrettens behov. Rehabilitering må ses i sammenheng med etablering av ordinære nyanlegg. Det må være et tydelig skille mellom idrettsanlegg og andre kommunale og fylkeskommunale bygg/anlegg. Videre må det være et klart skille mellom idrettens behov for rehabilitering, og eierens ansvar for vedlikehold.
Ungdom bør være med i planlegging av nye og rehabilitering av eldre anlegg i nærmiljøet.
Økonomi:
- Det skal være gratis for alle under 26 år å bruke offentlige idrettsanlegg.
- Det offentlige skal ikke ha økonomisk gevinst av tiltak relatert til anleggsutvikling. Konkrete eksempel er merverdiavgift og gebyr for utredningsarbeid. Idrettsanlegg som det offentlige eier, skal ikke drives med krav om avkastning.
- Det må tas hensyn til miljø og omgivelser ved etablering og drift av anlegg.
- Det skal ikke åpnes for bruk av spillemidler til å dekke driftsutgifter i idrettsanlegg utover eksisterende ordning.Tilskuddssatser til anlegg som har store driftsutgifter, må imidlertid økes. Det må skapes insentiver til å etablere anleggskonsepter som minsker driftskostnadene.
- Dagens nærmiljøanleggsordning må revideres. Nærmiljøanlegg som ikke prioriteres av idretten, må finansieres utenom spillemiddelordningen. Utdanning- og forskningsdepartementet (UFD) må utvikle krav til skolens uterom som legger til rette for mer og bedre fysisk aktivitet i skolehverdagen. Finansieringen av disse anleggene kan skje innenfor spillemiddelordingen dersom prioriteringen er i samsvar med idrettens.
- Det må skapes rom for en «programsatsing» som supplement til den eksisterende spillemiddelordningen. Målet for denne typen satsing er å ivareta spesielle særidrettslige anlegg eller geografiske områder som er politisk prioritert. Innen programsatsingen skal det også åpnes for utvikling av nye anleggs- og driftskonsepter, og den supplerende ordningen skal videre kunne utvikles til å inkludere innkjøp av ustyr med stort aktivitetsfremmende potensial. Slike programmer skal i hvert tilfelle behandles av idrettsstyret.
Andre:
Knapphet på areal vil bli en betydelig utfordring for anleggsutviklingen. Det bør være en sterkere samordning mellom de ulike departementer på dette feltet.
Idrettsanlegg skal være brukervennlige for funksjonshemmede.
Flere kommuner bør gå sammen om å bygge idrettsanlegg. Det vil tjene idrettens interesser.
Geografiske områder med lav anleggsdekning må prioriteres i neste periode. Primært gjelder dette områder med høy befolkningstetthet og storbyer.
Idrettsrådene skal påse at kommuner ikke gir dispensasjon fra gjeldende bygningsvedtekter når det gjelder tilgjengelighet og brukervennlighet av anlegg for funksjonshemmede.
Dersom Norge skal være en arrangør av større internasjonale mesterskap, skal søknad om ekstraordinære tildelinger fra spillemiddelpotten til anlegg i hvert enkelt tilfelle behandles av idrettsstyret.
Idrettskretsene skal arbeide for at alle kommuner skal ha et tilbud om åpent idrettsanlegg minst én gang i uken.
Anleggsutviklingen må være i tråd med aktivitetsutviklingen og det idrettslige innholdet.
Anlegg må utstyres slik at alle aktuelle særidretter kan utvikle egen idrett i et idrettslig fellesskap.
kontaktperson - magnus sverdrup
|
|
|
|
|
| | | | Anlegg | |
|
|
|
|
|
|
|
|
Skriv ut